Er uskikkelige studenter uskikket? Er studenter med vanskeligheter vanskelige?

Fra tid til annen ser vi i media at en lege får kritikk, og noen ganger blir det satt i gang prosesser for at legen skal miste autorisasjonen. Slike saker kan forekomme innenfor alle yrkene i helsevesenet. Det kan dreie seg om dårlig evne til kommunikasjon eller empati, manglende respekt for pasientene, krenkende atferd og liten grad av selvinnsikt, uaktsomhet og uansvarlighet, eller medikament- eller stoffmisbruk. Ofte får vi inntrykk av at den enkelte kan hende ikke burde ha valgt et slikt yrke. Og kanskje vi burde ha oppdaget dette mens de studerte?

Det kan være vanskelig å være student. Det blir stadig stilt krav om kunnskap og prestasjoner, og det er stadig prøving og eksamener. På toppen av det hele skal noen studenter utsettes for vurdering av deres «skikkethet» – den som blir veiet og funnet «uskikket» kan bli kastet ut fra studieprogrammet.

Noen studier kvalifiserer for jobber med stort ansvar. Den som blir lærer får ansvar for barn og unge i viktige faser i livet, og fagfolkene i helsevesenet har ansvar for mennesker i sårbare situasjoner. Samfunnet har bestemt at de som studerer disse fagene skal bli vurdert, og de som ikke passer for slike yrker skal ikke få lov til å fullføre studiene. Denne skikkethetsvurderingen er bestemt i Universitets- og høyskoleloven.

Dette er naturligvis vanskelig. Studenter er ofte 18-19 år når de begynner på studiene, og mye skjer med personlig utvikling gjennom en utdanning som kan vare fem-seks år. Både alder og erfaring, innholdet i utdanningen, samarbeidet med medstudenter og lærere og kontakt med medarbeidere og pasienter bidrar til en svær modningsprosess. Heldigvis – og naturligvis. På mange måter blir nok mange av oss voksne i denne perioden, i alle fall har vi utviklet oss ganske mye når vi er ferdige med et studium i forhold til da vi startet!

Ved vårt fakultet har ingen studenter måttet avslutte studiene på bakgrunn av en skikkethetsvurdering etter at reglene ble innført. Vi ønsker likevel at både personalet vårt og medstudentene sier fra når de er bekymret for en av studentene, og fra tid til annen får vi meldinger om studenter som har vanskeligheter på en eller annen måte. Dette dreier seg som oftest om ting som har lite med skikkethet å gjøre, det kan være eksamensangst eller mer forbigående, personlige problemer.

Mange av våre studenter tar utfordringer på strak arm. De jobber, lærer og gir av seg selv på en fantastisk måte. Likevel er det slik at blant et stort antall studenter, er det ikke alle som trives. Noen synes at studiesituasjonen er utfordrende, stressende og belastende, og innimellom vil noen studenter få psykiske vanskeligheter. Noen kan ha psykiatrisk sykdom. Andre har personlighetstyper som gir særlige utfordringer. Noen få kan ha rusproblemer, andre er oppe i vanskeligheter i nær familie som gjør livssituasjonen vanskelig.

En av oppgavene våre er å ta vare på studentene. Vi skal forsøke å fange opp vanskeligheter og tilby hjelp når det er mulig. Vi ønsker jo at alle som har lyst til å studere et fag skal lykkes, og vi ønsker at de skal klare å tilegne seg det som skal til for et yrke de ser frem til. Det faller naturlig for oss å forsøke å gi omsorg og assistanse – selv om muligheter og kapasitet kan sette begrensninger for hvor mye hjelp vi kan gi. Som oftest lykkes studenten i å komme over vanskelighetene, slik at de kan fullføre studiene.

Det å skulle vurdere skikkethet kan gi dilemmaer. På den ene siden har vi en plikt til og en motivasjon for å hjelpe studenter gjennom studiene, men på den annen side skal vi vurdere om de faktisk er skikket for yrket de utdanner seg til. Vår interesse for studentenes ve og vel har begge disse to formålene, og en sjelden gang er de vanskelige å forene. Vi skal fange opp problemer for å kunne hjelpe, og vi skal fange opp problemer for å kontrollere og for å gjennomføre sanksjoner. Dette kan oppfattes som anklager med mulighet for straff.

I loven og forskriften er det universitetet som institusjon som har ansvaret for å gjøre vurderingen av skikkethet. Den løpende vurderingen må likevel foregå der hvor studentene arbeider, og vurderingen skal gjøres fortløpende. Hvis det reises tvil om studenten er skikket, skal det gjøres en «særskilt skikkethetsvurdering». Dette er det egne regler for i forskriften, og universitetet og vårt fakultet har laget en oversikt over dette her.

 

Visedekan for utdanning, Arne Tjølsen

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *