LE + DEL + SE – ledelse og universitetsvalget 2013

 

Det er valg på ledere og styringsorganer ved Universitetet i Bergen denne våren. Er det viktig med ledelse ved universitetene? Betyr det noe hvilke ledere vi får – som rektor, som dekan og som instituttleder? Betyr det noe for deg som er student, eller stipendiat eller for medarbeidere ved fakultetet?

Min studietid foregikk på SV-fakultetet på åtti- og nittitallet. Dette var før kvalitetsreformen. Undervisningen bestod av tre doble forelesninger i uken. Det sier seg selv at egenlæring var avgjørende. Universitetet var for meg dyktige, men fjerne professorer langt framme ved kateteret. Og den store lesesalen. Jeg tenkte ikke over at universitetet var en stor arbeidsplass. Jeg hørte om universitetsvalgene, men opplevde ikke at de var relevante for meg. Universitetsdemokrati hørtes flott ut, men jeg hadde ingen kjennskap til kandidatene som stilte til valg. Og hvilke oppgaver skulle de velges til? Jeg visste ikke. Lederoppgaver var i hvert fall ikke i fokus den gang.

I dag håper jeg, og tror jeg at du som student opplever universitetet som noe mer enn det jeg gjorde. Vi har 1800 dyktige studenter ved fakultetet. Hos oss kan du bli tannlege, lege, farmasøyt, tannpleier og ernæringsfysiolog. Og vi har en rekke masterstudier. I dag er undervisning mye mer enn forelesninger. De pedagogiske virkemidlene er flere og lærerkontakten er hyppigere.

Jeg tror også at bevisstheten om behov for ledelse er større ved universitetene i dag enn for 20 år siden. Det gjelder både ledelse internt ved universitetene, og erkjennelsen av at mange av studentene våre skal ut i arbeidslivet som ledere i helseinstitusjoner. Det forventes at studentene skal ha en grunnforståelse for helseledelse når de kommer ut og fyller viktige samfunnsroller.

Vi har erkjent dette og det begynner å gjenspeile seg i våre studieprogram. På medisinstudiet undervises det nå i emnet Legen som leder. Vi har også et erfaringsbasert masterprogram i helseledelse, der bl.a. leger og sykepleiere som har vært noen år i arbeidslivet kan få lederutdanning. Det er nødvendig, tenker jeg, at framtidens helsearbeidere får en grunnopplæring i ledelse. Det er et eget kompetanseområde. Skal du bli helseleder trenger du fagkompetanse. Men du trenger også kompetanse og ferdigheter innen ledelse.

Jeg reflekterte ikke mye over at universitetet var en profesjonell arbeidsplass da jeg var student. Som fakultetsdirektør seg jeg naturligvis annerledes på det. For å kunne tilby forskningsbasert utdanning til våre studieprogram rår fakultetet over 850 årsverk. Vi har medarbeidere med en bredt sammensatt kompetanse for å dekke den store bredden av helsefag. Fakultetet er det største ved UiB. Her arbeider de som forsker og underviser innen helsefag, de ulike teknikergruppene, og her arbeider administrativt tilsatte ved fakultetet. Vi bemanner også en stor tannklinikk. Alle som jobber ved fakultetet arbeider for de samme målene: at fakultetets forskning og undervisning skal bli best mulig og at fakultetets forskningsresultater skal formidles til samfunnet.

En stor arbeidsplass som vår krever en tilpasset organisasjon og en god og definert ledelse. Vi snakker om kunnskapsledelse. Det finnes vel knapt mer kunnskapsintensive organisasjoner enn universitetene. Tradisjonelt har ikke ledelse vært i fokus ved universitetene, derimot har demokrati og medvirkning stått sterkt. På et vis kan en se disse verdiene litt i motstrid til ledelse. Wilhelm von Humboldt het en tysk vitenskapsmann på 1800-tallet, og hans universitetspolitiske syn har preget utviklingen av universitetene. Han står fremdeles sterkt. Dannelse, demokrati og faglig nøytralitet er jo begreper og prinsipper vi holder høyt også i dag. Verdiene må videreføres i utviklingen av den moderne universitetsorganisasjonen. Vi opplever helt andre ledelseskrav fra våre overordnede myndigheter i dag enn bare for noen år siden. Diskusjonen rundt New Public Management i kjølvannet av 22. juli-kommisjonen er relevant også for universiteter. Krav til tellekanter og måleparametere, og risikovurdering av måloppnåelse er universitetslederes hverdag. Bare vårt fakultet forvalter 800 millioner kroner og over 900 medarbeidere på vegne av samfunnet. Etter internasjonale definisjoner er vi en stor virksomhet. En stor og krevende kunnskapsorganisasjon. Med behov for ledelse. For å sitere rektor ved BI, Tom Colbjørnsen som uttaler seg om kunnskapsorganisasjoner: «Ledelse behøves. Lokale miljøer som prioriterer egne agendaer vil ikke ta tilstrekkelige overordnete hensyn, og bidra lite til overordnete mål. Derfor kreves en tydelig visjon og strategi for hele virksomheten».

Når du skal orientere deg om universitetsvalget, sett deg inn i kandidatenes holdninger og kompetanse også med dette perspektivet. I tillegg til deres syn på de viktige universitetspolitiske utfordringene og deres løsninger på disse. For meg er huskeregelen LE + DEL + SE nyttig, både når jeg vurderer egne lederprestasjoner og når jeg vurderer andre ledere. Universitetene er saklige og seriøse arenaer. Det skader ikke med ledere som tar i bruk humor, som ser sine medarbeidere og som motiverer andre ved å gi av seg selv. Så enkelt, og så vanskelig.

Ved en senere anledning vil jeg fortelle om fakultetets lederutvikling for interne ledere, som for eksempel vårt flotte Program for yngre forskningsledere. Vi har hatt to kull med yngre forskningstalenter gjennom dette programmet, og tar opp til det tredje kullet høsten 2013.

 

Godt universitetsvalg 2013!

 

Fakultetsdirektør Nina Mevold

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *