Kritikk mot medisinsk studieplan

«Retter krass kritikk mot eget fakultet». Det er overskriften i en sak i StudVest i dag, og det var ikke spart på kruttet. Du kan lese hele saken her.

Saken går i hovedtrekk ut på at medisinstudenter ved UiB mener at «fakultetsledelsen har trumfet gjennom et prosjekt som vil skade utdannelsen.» De frykter blant annet at overgangen til et rent profesjonsstudium til et bachelor-/master-løp over seks år vil bety mindre tid til klinisk arbeid og trening på pasientbehandling. Studentene mener at de ikke har hatt reelle påvirkningsmuligheter i prosessen.

Dette var en merkelig sak å våkne opp til. Jeg ble også intervjuet av StudVest om saken, men journalisten valgte å utelate flere viktige poeng. Poengene som ville gjort saken mindre dramatisk, selvsagt.

Jeg gikk gjennom våre begrunnelser, og presiserte at i alt planleggingsarbeidet så langt har det ikke kommet frem noe som tyder på at studiet blir dårligere av å etablere en bachelor- og en mastergrad. Ingen ting av dette er tatt med i saken som stod på nettsiden til StudVest i dag, med en presentasjon av en uventet og svært kraftig kritikk mot fakultetets prosess.

I arbeidet med studieplanen har Fakultetsstyret vedtatt føringer for arbeidet, og siden våren 2012 har to arbeidsgrupper laget forslag til hvordan en ny studieplan kan se ut. Vi har også en styringsgruppe som skal følge prosessen fra fakultetets side. Både i styret, i styringsgruppen og i begge arbeidsgruppene er det to studentrepresentanter, og hittil har både lederne av arbeidsgruppene og studentrepresentantene gitt uttrykk for at studentene har bidratt svært konstruktivt i arbeidet, og at de har opplevd seg involvert.

Vi mener at

  • Kritikken mot lite involvering av studentene ikke bygger på riktig informasjon
  • Det ikke er klart hva studentene frykter ved en bachelor-masterinndeling av studiet, og kritikken mot en bachelor-masterinndeling av medisinstudiet er ubegrunnet
  • Og: det er lagt opp til mer og bedre klinisk trening i den nye studieplanen, ikke mindre

Studieplanen for medisinstudiet i Bergen er temmelig konvensjonell, og har med tiden blitt både overfylt og nokså oppstykket. Siden 2009 har vi hatt en prosess ved fakultetet for å lage en helt ny studieplan, med svært klare målsettinger.

  • Vi vil beholde den gode kliniske undervisningen vi er kjent for, og vi vil videreutvikle den med metoder som gir bedre involvering av studentene og mer nærhet mellom studenter og lærere
  • Vi vil beholde den sterke posisjonen de medisinske basalfagene har i dag, og som gir oss et godt ry som fakultet
  • Vi vil gjøre det tydeligere at medisin er et akademisk fag, og at vår praksis er bygget på vitenskapelige holdninger
  • Vi vil etablere et system for utvikling av profesjonalisme i studiet. Vi skal jobbe både med yrkesrollen og samhandling med andre yrkesgrupper, og studentene skal bli sett bedre som enkeltpersoner

I tillegg vil vi ha en studieplan som er organisert på en ryddig måte, og har eksamener og vurderinger plassert i studiet på en systematisk måte. Vi ønsker ikke at studentene skal ha eksamener for hyppig, på en måte som forstyrrer læringen.

For å få til dette skal vi starte med pasientrettet undervisning tidlig i studiet, og øke graden av selvstendig klinisk arbeid utover mot slutten. Siste året ønsker vi stor vekt på selvstendig arbeid med trening på vurdering og beslutningstaking.

Fakultetsledelsen har ønsket at vi skal legge til grunn for planleggingen at studiet, som det første i Norge, skal ha en inndeling i en bachelor- og en mastergrad, begge på 3 år. Det er en rekke grunner til det:

–          Europeiske regelverk for høyere utdanning, inkludert medisinstudiene, sier at det skal være en inndeling i to nivåer, bachelor og master. Intensjonen er kvalitetssikring og det er en intensjon om å lette studentmobilitet mellom studiesteder.

–          Det er en fremtidig mulighet for mer fleksibilitet i medisin-utdanningene hvis man kan ta bachelorgrad et annet sted enn master. Riktignok er det ikke mulig i dag, pga. liten standardisering.

–          En formell bachelorgrad er nyttig for de som avslutter studiet, for den kan bygges videre på med en mastergrad f.eks. i Medisinsk biologi ved vårt fakultet eller en mastergrad i biologiske fag ved vårt eller annet universitet.

–          Bachelorgraden kan og bør bli en aktuell grad i årene fremover i kombinasjon med utdanninger og kurs som gir økonomisk, juridisk eller ledermessig kompetanse, i helseforvaltning. Da må det åpnes for søkning bare til bachelor-studiet, og det planlegger vi ikke ennå – men vi har en målsetning om å få det til.

–          Og egentlig uavhengig av en formell bachelor-masterinndeling av studiet, er det et klart ønske fra fakultetsledelsen om å tydeliggjøre (og kvalitetssikre) at utdanningen faktisk er på et masternivå – hvor vi ikke er klare nok i dag. Da blir en bachelor-masterinndeling enda mer logisk.

–          Til slutt: vi har ikke sett alvorlige ulemper med en bachelor-master-inndeling, og det har ikke kommet frem noe i arbeidet til arbeidsgruppene heller som tilsier at det gir klare ugunstige føringer.

Ved Det medisinsk-odontologiske fakultet setter vi pris på engasjement og debatt. Det er sunt og viktig. Denne saken var derimot ubalansert og sensasjonspreget. I ettertid har fakultetsledelsen blitt kontaktet av flere studenter (inkludert et par av de som ble intervjuet) som ikke kjenner seg igjen i framstillingen til StudVest.

Hvis målsetningen til StudVest er å drive med balansert journalistikk, så har de et stykke å gå.

 

 Visedekan for utdanning, Arne Tjølsen

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *