Illustrasjonsfoto: Colourbox

I anledning at Senter for farmasi har fylt 10 år ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å skrive et blogginnlegg til fakultetets helseblogg. ”Hva om?” sa jeg.  ”Om hva du vil, så lenge det har en viss link til farmasi, da”. Litt satt ut av denne enorme valgfriheten – alt har jo en viss link til farmasi – falt jeg til slutt ned på en presentasjon av din venn farmasøyten – for la oss være ærlige, det er ikke som om merkevarebygging har vært vår fremste profesjonelle særtrekk.

Så hva trenger du å vite om farmasøyter?

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Vel, for det første: Farmasøyter kan veldig mye om legemidler. Vi vet hvordan man kan utvinne spennende plantestoffer,  hvordan man kan syntetisere helt nye kjemiske forbindelser, og hvordan utvikle disse til nye legemidler. Videre kan vi fortelle deg om hvordan legemidler kan fremstilles og hva som er viktig i fremstillingen (spør oss gjerne om viktigheten av tablettpulverets flyteegenskaper, det kan vi snakke om en stund, og vi tar gjerne frem vanlige husholdningsartikler for å demonstrere).  Vi kan mye farmakologi, altså hvordan legemidler virker på kroppen, og hvordan legemidler tas opp, fordeles og brytes ned, og dermed mye om både virkninger og bivirkninger av legemidler. Vi er opptatt av riktig bruk av legemidler, både på person- og på befolkningsnivå. Dette høres kanskje mye ut, og det er det også. En nyutdannet farmasøyt er i stor grad en generalist, en som ser på alle aspekter av legemiddelbruk. Vi er litt kjemiker og litt helsepersonell, og kan være nyttige i team som skal jobbe i disse overgangene, der de rene kjemikerne og legene kan ha problemer med å forstå hverandre. Vi er opptatt av både hvordan legemiddelet virker på reseptornivå, og av om gamle revmatiske fru Hansen klarer å åpne tablettglasset vi skal levere ut til henne.

Ill.foto: Colourbox

Det andre som er viktig å vite om farmasøyter hvis du skal få fullt utbytte av oss, er at vi generelt sett er glad i systemer, nøyaktighet og i rette og gale svar. Dette har sitt naturlige utspring i farmasiutdannelsen: mange timer med titrering og syntese på kjemilabben, innprenting av rutiner som er absolutt nødvendige for å produsere et sterilt legemiddel av høy kvalitet, og viten om at hvis du ikke gjør det rett, og dokumenterer det, må du kanskje forkaste en batch med legemidler verdt flere millioner kroner. Jeg lærte på skolen at en skikkelig farmasøyt skal kunne helle fra en ti-litersflaske til et reagensglass uten å søle. Kvalitetssikringstankegangen sitter i ryggmargen. En farmasøyt dør litt innvendig når hun hører om pasienter som bruker feil medisiner fordi noen har glemt å oppdatere en medikamentliste. På den ene siden er dette noe av det som gjør farmasøyter til en veldig nyttig samarbeidspartner for mange andre helsepersonellgrupper. På den annen side er det også noe som kan gjøre dem utrolig irriterende. Farmasøyter kan noen ganger trenge en vennlig påminnelse om at medisin ikke er en særlig eksakt vitenskap med fasitsvar, og at litt pragmatisme kan være nødvendig for å oppnå ønsket resultat.

Mange farmasøyter i Norge jobber på apotek, men du finner oss også i alle ledd av legemiddelindustrien, på sykehus, i kommunehelsetjenesten, i Forsvaret,  i det offentlige (for eksempel på Legemiddelverket og på Folkehelseinstituttet), og på universitet og høyskoler selvfølgelig. I tillegg kan farmasøyter med en ganske kort tilleggsutdannelse bli bryggerimestere, noe mange av oss angrer på at vi ikke gjorde i eksamensrettingstider.

For å oppsummere: Med rett kommunikasjon kan en farmasøyt hjelpe deg og pasientene dine til å bruke legemidler bedre. Hvis du vil gjøre oss glade, diskuter legemidler med oss! Du kommer ikke til å angre på det.

Forfatter: Reidun Lisbet Skeide Kjome

Reidun L. S. Kjome, postdoktor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin,  Forskningsgruppe i samfunnsfarmasi