Forfatterarkiv: Randi Holmås

Satsing på «pasienten si helseteneste» betyr endringar for allmennlegane.

Illustrasjonsfoto: Lege snakker med pasient - konsultasjon

Legane bør kjempa for betre samla tenester i kommunane, meiner professor Steinar Hunskår.

Gjennom fleire Stortingsmeldingar vil Helse- og omsorgsminister Høie skape ”pasientens helseteneste”. Det betyr endringar for allmennlegane også. På Primærmedisinsk uke i Oslo nyleg diskuterte eg om den nye helsetenesta kan vere ein trussel for fastlegen. Det trur eg nok ikkje, men Høie sine forslag kan definitivt bli utfordrande for fastlegeordninga som system. Hvis vi vil kjempe for fastlegen som koordinator og inngangsport til helsetenesta, må vi også argumentere langs dei politiske linene og ikkje berre i våre interne diskusjonsbobler, slik det er tendensar til no.

Ord som auka opningstider, pasienten som partnar, valfridom, profesjonsnøytralitet, oppgåvegliding og privatisering er ikkje tatt ut av lufta, men er ein del av trendar i tida internasjonalt. Når Bent Høie viser til disse orda, meiner han noko med det.

Vi ser no ei tydeleg fragmenteringsline, understøtta av politikken. Dersom vi ønskjer å satse på fastlegen som koordinator, må fastlegane argumentere for det gjennom å vere på tilbodssida.

Det synes ofte som at legane kjemper for seg sjølve, og ikkje for betre samla tenester i kommunane. Fastlegeordninga er ei pedagogisk utfordring å forklare, både for politikarane og folket. Vi opplever svekka koordinatoransvar og rolle som alle pasientar sin rådgjevar og behandlar. Samtidig må vi innsjå at vi ikkje kan gjere alt sjølv lenger. Vi må delta i team, vi må få fleire yrkesgrupper inn i teama på legekontora for å hindre fleire særomsorger i kommunane.

Professor Steinar Hunskår

Professor Steinar Hunskår

Denne teksten er skriven av professor Steinar Hunskår, og er opphaveleg leiaren i siste nummer av nyhendebrevet Universitetslegen – Desember 2014.

 

Kompetansekrav og ny forskrift for akuttmedisinske tenester

Illustrasjonsbilde: Colourbox

Vil ny forskrift for akuttmedisinske tenester gjere andre enn allmennlegar kompetente for legevakt aleine, spør professor i allmennmedisin, Steinar Hunskår (illustrasjonsfoto: Colourbox).

Det skal lagast ny forskrift for dei akuttmedisinske tenestene både i føretaka og i kommunane, og høyringsfristen for å kommentere departementet sitt forslag var midt i september. I forslaget vert det fremja klare kompetansekrav til kven som skal ha kunne legevakt aleine; spesialistar i allmennmedisin og allmennlegar med godkjend 3-årig rettleiing er vaktkompetente, medan turnuslegar ikkje er det.

Les videre

Farmasøyten: En brukerguide for leger og annet helsepersonell

Illustrasjonsfoto: Piller og medisinflaske

Illustrasjonsfoto: Colourbox

I anledning at Senter for farmasi har fylt 10 år ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å skrive et blogginnlegg til fakultetets helseblogg. ”Hva om?” sa jeg.  ”Om hva du vil, så lenge det har en viss link til farmasi, da”. Litt satt ut av denne enorme valgfriheten – alt har jo en viss link til farmasi – falt jeg til slutt ned på en presentasjon av din venn farmasøyten – for la oss være ærlige, det er ikke som om merkevarebygging har vært vår fremste profesjonelle særtrekk.

Så hva trenger du å vite om farmasøyter?

Illustrasjonsfoto: Piller og formler

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Vel, for det første: Farmasøyter kan veldig mye om legemidler. Vi vet hvordan man kan utvinne spennende plantestoffer,  hvordan man kan syntetisere helt nye kjemiske forbindelser, og hvordan utvikle disse til nye legemidler. Videre kan vi fortelle deg om hvordan legemidler kan fremstilles og hva som er viktig i fremstillingen (spør oss gjerne om viktigheten av tablettpulverets flyteegenskaper, det kan vi snakke om en stund, og vi tar gjerne frem vanlige husholdningsartikler for å demonstrere).  Vi kan mye farmakologi, altså hvordan legemidler virker på kroppen, og hvordan legemidler tas opp, fordeles og brytes ned, og dermed mye om både virkninger og bivirkninger av legemidler. Vi er opptatt av riktig bruk av legemidler, både på person- og på befolkningsnivå. Dette høres kanskje mye ut, og det er det også. En nyutdannet farmasøyt er i stor grad en generalist, en som ser på alle aspekter av legemiddelbruk. Vi er litt kjemiker og litt helsepersonell, og kan være nyttige i team som skal jobbe i disse overgangene, der de rene kjemikerne og legene kan ha problemer med å forstå hverandre. Vi er opptatt av både hvordan legemiddelet virker på reseptornivå, og av om gamle revmatiske fru Hansen klarer å åpne tablettglasset vi skal levere ut til henne.

Illustrasjonsfoto: Farmasøyt lager medisin

Ill.foto: Colourbox

Det andre som er viktig å vite om farmasøyter hvis du skal få fullt utbytte av oss, er at vi generelt sett er glad i systemer, nøyaktighet og i rette og gale svar. Dette har sitt naturlige utspring i farmasiutdannelsen: mange timer med titrering og syntese på kjemilabben, innprenting av rutiner som er absolutt nødvendige for å produsere et sterilt legemiddel av høy kvalitet, og viten om at hvis du ikke gjør det rett, og dokumenterer det, må du kanskje forkaste en batch med legemidler verdt flere millioner kroner. Jeg lærte på skolen at en skikkelig farmasøyt skal kunne helle fra en ti-litersflaske til et reagensglass uten å søle. Kvalitetssikringstankegangen sitter i ryggmargen. En farmasøyt dør litt innvendig når hun hører om pasienter som bruker feil medisiner fordi noen har glemt å oppdatere en medikamentliste. På den ene siden er dette noe av det som gjør farmasøyter til en veldig nyttig samarbeidspartner for mange andre helsepersonellgrupper. På den annen side er det også noe som kan gjøre dem utrolig irriterende. Farmasøyter kan noen ganger trenge en vennlig påminnelse om at medisin ikke er en særlig eksakt vitenskap med fasitsvar, og at litt pragmatisme kan være nødvendig for å oppnå ønsket resultat.

team of pharmacist chemist woman  in pharmacy drugstoreMange farmasøyter i Norge jobber på apotek, men du finner oss også i alle ledd av legemiddelindustrien, på sykehus, i kommunehelsetjenesten, i Forsvaret,  i det offentlige (for eksempel på Legemiddelverket og på Folkehelseinstituttet), og på universitet og høyskoler selvfølgelig. I tillegg kan farmasøyter med en ganske kort tilleggsutdannelse bli bryggerimestere, noe mange av oss angrer på at vi ikke gjorde i eksamensrettingstider.

For å oppsummere: Med rett kommunikasjon kan en farmasøyt hjelpe deg og pasientene dine til å bruke legemidler bedre. Hvis du vil gjøre oss glade, diskuter legemidler med oss! Du kommer ikke til å angre på det.

Forfatter: Reidun Lisbet Skeide Kjome

Reidun L.S. Kjome, postdoktor Institutt for global helse og samfunnsmedisin Forskningsgruppe i samfunnsfarmasieidun_Kjome

Reidun L. S. Kjome, postdoktor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin,  Forskningsgruppe i samfunnsfarmasi

Betre kreftbehandling med nanomedisin i Bergen

Nanoteknologipartikkel i 3D-struktur

Nanopartiklar (Foto: Colourbox)

Nyleg fekk eg ein gledeleg beskjed – Kreftforeininga vil støtte forskinga mi på nanomedisin. Meir spesifikt, bruken av nanopartiklar for å betre kreftbehandling. Håpet er at spesialiserte nanopartiklar kan gjera behandlinga mildare for pasienten, og ikkje minst tøffare for kreftcellene.

Les videre